Vel. En innrømmelse er på sin plass.
Jeg var meget skeptisk til utrykket "digital fortelling". Jeg klarte bare ikke å finne ut hva det betydde. På et par dager hadde jeg spurt mange kjente om de visste hva som lå i det. Mange sære svar kom. Blant annet en som mente at det måtte være noe som kun bestod av 0-ere og 1-ere. Andre mente at det var alle fortellinger som ble laget med digitale verktøy, og dermed så og si alle fortellinger som blir laget i dag.
Skepsismen bare vokste. Hva slags tema hadde lærerne kommet opp med? Var det meningen at jeg kunne blogge om hva som helst. Men så kikket jeg på temaet mitt atter en gang. Jeg hadde jo på en eller annen måte klart å ignorere ordene "på internett." Nå ble jeg mer skeptisk. Skulle jeg da blogge om Youtube?
Men så fant jeg ut at det gikk jo an å søke noe frem på nettet. Ja, jeg vet. Det tok meg en stund å tenke på det. Uamsett kan jeg nå si at jeg endelig vet hva en digital fortelling er.
En digital fortelling er noe så enkelt som en filmskaper, erfaren eller ei, som forteller en historie fra sitt eget liv igjennom gamle bilder, tekst og sin egen fortellerstemme. Jeg har sett et par, og har allerede meget lyst til å lage min egen! Noen forteller om sin barndom, andre om mennesker som er viktige for dem. Ta en tur på digitalefortellinger.com og se hva jeg mener!
fredag 24. august 2007
Abonner på:
Kommentarer (Atom)